Helsebloggen

Me You er en blogg dedikert til helse, sykdommer og annet relevant innhold rundt vår helsetilstand.

Vanlige sykdommer i Norge

Norge er et land med høy livskvalitet, og blant topp fem når det kommer til toppmoderne helsetjenester. Faktorer som de mange gode og gratis helsetjenestene, samt tilgang på næringsrik mat, er på å gjøre at nordmenn lever et lengre og sunnere liv enn noen gang før, med en forventet levealder på 81 år – 12 år høyere enn den globale gjennomsnittlige levealderen. Likevel betyr ikke dette at vi ikke også opplever sykdommer som resten av befolkningen i verden blir utsatt for.


Det er mange sykdommer som vi også opplever i Norge. Noen av de vanligste er hjerneslag, diabetes, kreft, og hjerte- og karsykdommer.

Hjerneslag er et plutselig avbrudd i blodstrømmen til hjernen, og oppstår vanligvis når en blodåre som frakter oksygen og næringsstoffer til hjernen blir blokkert av en blodpropp, eller når en blodåre sprekker og søler, noe som resulterer i blødning inne i hjernen.

Andre ord for hjerneslag er hjerneinfarkter, hjerneblødninger, og intrakraniell trombose (blodpropp i hjernen), og er også en av de vanligste årsakene til alvorlig funksjonshemming.

Diabetes er forårsaket av en mangel på insulinproduksjon fra bukspyttkjertelen, noe som fører til høyt blodsukkernivå, som i seg selv gir helseskadende følger. De som har denne sykdommen er derfor nødt til å injisere insulin for å regulere blodsukkernivået, via apparater som er designet for det. De gjør også klokt i å spise så lite sukker som mulig, siden det ofte er dette som får blodsukkeret deres til å øke.

Diabetes er kanskje en av sykdommene som er sterkest påvirket av nordmenn sin livsstil. Med rikelige muligheter for å få i seg sukker i form av brus, godteri, og også vanlige matvarer, er det naturlig at diabetes finner en dominant posisjon blant de sykdommene som mange nordmenn opplever.

Kreft er kanskje en av de mest skremmende, om ikke mest akutte, sykdommene, siden den tærer på selve cellene i kroppen, noe som betyr at den ofte kan være uhelbredelig. Kreft er en type sykdom der noen celler i kroppen begynner å vokse ukontrollert og kan spre seg til andre deler av kroppen. Kreft er ikke bare vanlig i Norge, men også i de fleste deler av verden. Et interessant moteksempel er de Canadiske inuittene, som nesten er helt fri for kreft, muligens grunnet deres diett og livsstil.

Hjerte- og karsykdommer er en samlebetegnelse som inkluderer alle sykdommer som påvirker hjertet eller blodårene som leverer oksygenrikt blod til ulike deler av kroppen. På samme måte som at sannsynligheten for å få diabetes påvirkes av vår livsstil, så kan også livsstilen påvirke sannsynligheten for å få hjerte- og karsykdommer.


Selv om nordmenn kanskje ikke har så dårlige matvaner som mange amerikanere har, så er vi fortsatt ikke blant de som spiser sunnest. Også her går det mye i hvitt mel, pølser, og rødt kjøtt – matvarer som det går fint å spise med moderasjon, men som ikke blir fordelsmessige for kroppen vår hvis vi tar inn for mye av det. Mange års forskning har blant annet vist en tydelig sammenheng mellom høyt inntak av rødt kjøtt og hjerte- og karsykdommer.

Hvordan forebygge de vanligste sykdommene i Norge

Vi ønsker ikke bare å informere om sykdommene som nordmenn lider av i dag, men også om hvilke steg man kan ta for å prøve å forhindre at man får dem selv. Siden vi vet at vår livsstil og matvaner har stor innvirkning på helsen vår, er det viktig å gjøre noen valg for å forebygge disse sykdommene. Vi mener at mye er gjort hvis folk reduserer røyking, alkoholinntak, og sukker. Vi har også mye å lære av slik som en institusjonskokk

Røyking

Røyking er en av hovedårsakene til kreft og hjertesykdom. Det kan også øke risikoen for hjerneslag, øyesykdom og lungesykdom.

Drikke

Å drikke for mye alkohol kan føre til kreft og lever- og hjerneskade. Det påvirker også ditt sosiale liv ettersom du ikke alltid kan ta avgjørelser så enkelt som du ønsker, fordi reaksjonene dine bremses av alkoholen.

Sukker

Selv om ikke alle som spiser mye sukker får diabetes, så øker det sjansen for at man får det. Ved å regulere sukkerinntaket gjør man det mindre sannsynlig at man skal pådra seg denne sykdommen.

HELSEBLOGGEN

DE FYSISKE HELSEPLAGENE SOM RAMMER FLEST NORDMENN

De fysiske helseplagene som rammer flest nordmenn

Hvis vi ser på statistikken for hvilke helseplager som rammer flest nordmenn, så finner vi raskt noen urovekkende tall. Ifølge SSB er det muskel- og skjelettlidelser som skaper flest fastlegebesøk i Norge: Av til sammen nesten 14 millioner konsultasjoner hos fastlegene i 2015, fordelt på 17 sykdomsgrupper, gjaldt i underkant av 2,6 millioner konsultasjoner muskel- og skjelettlidelser.”

Videre kan du nok selv tenke deg til noen av de helseplagene som nordmenn flest:

  • Hodepine som oppstår ut av det blå, til tross for at man drikker nok vann og ikke er stresset
  • Ryggsmerter, enten vedvarende, eller i visse stillinger
  • Stive muskler og ledd som gjør det vondt å bevege seg

Årsakene til disse helseplagene

Det finnes mange mulige årsaker til at man opplever hodepine, ryggsmerter, og stive muskler, og man kan ikke legge alt under en stol. Noen av vanene som vi kan stadfeste som opphav til noen av disse plagene, er derimot at man:

  • Sitter for mye stille, totalt i løpet av dagen, eller om gangen uten å reise seg
  • Bruker feil løfteteknikk, ikke bare når man løfter tunge ting, men også lette ting
  • Beveger oss for lite, enten det er snakk om å gå, trene, eller generelt flytte på kroppen

Fysisk behandling som funker for de fleste

Det som går igjen i all forskningslitteraturen vi leser rundt hvordan man skal behandle fysiske plager, er hovedsakelig to ting. For det første bør man gjøre det motsatte av de tre punktene vi nevnte ovenfor:

  • Sitte mindre, for eksempel ved å variere mellom å stå mens man jobber, eller ihvertfall reiser seg og går litt rundt en gang iblant
  • Bruke riktig løfteteknikk, der man løfter med beina, og ikke ryggen
  • Bevege seg mer

For det andre er det alltid innlysende å tilkalle hjelp fra fysioterapeut. De har jo tross alt spesialisert seg på å lindre eksakt de plagene vi har med kroppen.

Gjør derimot litt etterforskning før du velger fysioterapeut. Du vil finne at de har ulike tilnærminger til praksisen sin, og noen vil kunne gi deg bedre resultater enn andre. Det kan hjelpe å prate med noen du kjenner som har brukt en klinikk i området.

Hvis vi skal anbefale en fysioterapeut i Stavanger så kan vi ikke annet enn å snakke varmt om Henrik, Anders og Ida hos Nor Klinikken sin avdeling i Stavanger. De gir deg god hjelp når du er der, i tillegg til å vise hvordan du kan forebygge helseproblemer selv.

Uansett hvor mye du sliter med vonde ledd og muskler, en stiv nakke eller en dårlig rygg, så må du vite at det alltid er mulig å lindre smertene, og noen ganger fjerne problemet fullstendig. Man må bare være villig til å prøve ulike metoder, helt til man finner noe som funker for seg selv. 

Psykologisk hjelp til de med ME/CFS

Psykologisk hjelp til de med ME/CFS

ME/CFS, eller kronisk utmattelsessyndrom, er en langsiktig og mye forvirrende sykdom som i verste fall kan lede til invaliditet. Når du har ME/CFS, kan det være vanskelig å fullføre daglige aktiviteter. Dette inkluderer å gå fra stuen og inn på badet om natten. Sykdommen kan forandre din livsstil og endre dagliglivets rutiner. Men med de rette tiltakene kan du lære deg å leve med denne tilstanden du på en måte har blitt kastet inn i.

Kronisk utmattelsessyndrom er en lidelse preget av uforklarlig, vedvarende utmattelse som har vart i mer enn seks måneder. Tretthet kan være ledsaget av ømme lymfeknuter, sår hals, hodepine, muskelsmerter, dårlig hukommelse eller konsentrasjon. Det er ikke forstått hva som forårsaker kronisk utmattelsessyndrom, men det er mange løsninger på denne svekkende lidelsen.

I ME and You-komiteen mener vi det er viktig at pasientene selv oppsøker de rett fagpersonene for diagnostikk og behandling. Derfor skal vi skrive litt om psykologien rundt ME, slik at du kan være med å ta ansvar i valget om hvilken behandling du skal få for dine psykiske helse.

Hva er de psykologiske effektene av ME kronisk utmattelsessyndrom?

Akkurat som alle andre kroniske sykdommer, er ME/CFS assosiert med en rekke psykiske helseeffekter som kan være både positive og negative.

Det verste med ME/CFS er at det er en diagnose som er vanskelig å fastslå uten riktig diagnose og forståelse. Denne mangelen på forståelse for lidelsen kan forårsake alvorlige symptomer og plager hos de med ME/CFS, slik at de føler seg håpløse og fortapt.

ME/CFS kan også føre til en følelse av isolasjon fordi mange mennesker er uvitende om lidelsen og dens symptomer. Dette forverres ofte av de psykologiske effektene som gjør at folk føler seg alene, misforstått og deprimert. For å håndtere disse psykologiske effektene bedre, er det viktig å velge riktig behandling.

3 hovedtyper av behandling for psykisk helse ved ME

Det er tre hovedtyper behandling for psykisk helse ved ME/CFS. Disse er:

  • psykoterapi,
  • kognitiv atferdsterapi, og
  • psykiatrisk medisinering.

Psykoterapi er en form for samtaleterapi som fokuserer på forholdet mellom tanker, følelser og atferd for å hjelpe mennesker med å identifisere barrierer for å leve et sunt liv. Det kan være nyttig for personer som lider av kronisk utmattelsessyndrom, fordi det hjelper dem med å overvinne triggerne og håndtere symptomene mer effektivt enn de kan være i stand til på egen hånd.

Kognitiv atferdsterapi brukes spesifikt for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom som har angst eller depresjon fordi den adresserer tankeprosessene som forårsaker disse følelsene. Kognitiv atferdsterapi hjelper pasienten med å utforske hva de tenker på når de føler seg engstelige, triste eller deprimerte, slik at de kan finne alternative måter å tenke på disse følelsene.

Psykiatrisk medisin spiller inn når det ikke finnes noen annen løsning for å håndtere ME kronisk utmattelsessyndrom, da disse medisinene kan forårsake et bredt spekter av bivirkninger. Det er heller ikke nok forskningsstudier på hvordan disse stoffene påvirker mennesker med ME kronisk utmattelsessyndrom. Noen ganger er det likevel nødvendig. De siste årene har mange mennesker begynt å bruke psykiatriske medisiner for å behandle ME kronisk utmattelsessyndrom. Disse medisinene brukes ofte i lave doser eller i kombinasjon med andre medisiner.

Avhengig av hvor lenge du har vært plaget av ME, og hvor sterkt du blir preget av det, vil den rette behandlingsformen for deg variere. Onlinepsykologene anbefaler blant annet at du hovedsakelig går til psykolog i tidlig fase av psykiske plager. På deres side Psykolog Kristiansand opplyser de at “online psykologhjelp er imidlertid ikke for alle,” og lister opp noen situasjoner hvor det kan være bedre å tilsøke annen hjelp.

Konklusjon og videre lesning for psykologien rundt ME kronisk utmattelsessyndrom

Psykologien til ME kronisk utmattelsessyndrom har blitt grundig undersøkt, men det er fortsatt mange dvelende spørsmål om syndromet. For eksempel, forårsaker eller bidrar ME til redusert velvære? Kan ME behandles?

Vi i ME and You mener at en av de beste måtene å leve med en sykdom som ME, er å lære mer om den. Dette er med på å fjerne den håpløse og maktesløse følelsen av at man må lide med en sykdom man ikke engang forstår seg på. Som de sier: kunnskap er makt – og det gjelder spesielt når det kommer til uhelbredelige sykdommer.

For å inspirere din videre lesning om ME har vi ført opp to av de beste kildene for nyttig informasjon:

Hva er den forventede levealderen i Norge om 50 år?

Med de mange teknologiske fremskrittene som blir gjort innen helsesektoren for tiden er det mange som er nysgjerrige på hvor lenge man kan forvente å leve om, si, 50 år. Svaret på dette er kanskje ikke så enkelt som det kan virke, gitt den eksponensielle utviklingen som kan skje hvis forskere for eksempel oppdager hemmeligheten bak at håkjerring-haier kan leve i flere hundre år. Inntil videre, derimot, så er det mye som tyder på at mesteparten av økningen i forventet levealder vil bli påvirket av vår egen livsstil, sykdommer, og matvaner.

I denne artikkelen skal vi ta deg gjennom økningen i levealder de siste 50 årene, og hvordan sykdomstrender påvirker gjennomsnittlig levealder, før vi forsøker å besvare spørsmålet om hva den forventede levealderen i Norge er om 50 år.

Økning i levealder de siste 50 årene

For å bedre forstå hvordan forventet levealder endrer seg over tid skal vi først belyse levealderen i Norge for 50 år siden. Statistikk om forventet levealder fra Folkehelseinstituttet viser at, rundt 1970, så var forventet levealder ca. 75 år for kvinner, og 71 år for menn. Hvis vi går frem til i dag, ser vi at disse tallene ligger på henholdsvis 85 og 81 år – noe som viser en tydelig økning i forventet levealder på rundt 10 år de siste 50 årene, både for kvinner og menn i Norge. Disse tallene vil nok ikke være representative for de neste 50 årene, derimot; altså fra 2021 til ca. 2070. Denne slutningen påvirkes blant annet av et langtidsstudie som har blitt gjort om dødsrater i Norge.

Norske sykdomstrender og hvordan de påvirker forventet levealder

I Norge har et team av epidemiologer fra Folkehelseinstituttet i Oslo fulgt utviklingen av dødsrater og sykdomsrater i en periode på trettini år. Studiet ble publisert i European Journal of Epidemiology og det er første gang Norge har gjort en så omfattende epidemiologisk forskning på dødelighet. Forskerne studerte norske dødsrater fra 1970 til 2008 og forsøkte å forstå hvordan de hadde endret seg over tid.

Epidemiologene fant ut at i løpet av denne trettini-årsperioden hadde dødsratene gått ned for alle aldersgrupper, bortsett fra de i alderen 15 til 24 år. Faktisk økte disse ikke bare, men økte også fra 200 dødsfall per 100 tusen mennesker i 1977 til 300 dødsfall per 100 tusen mennesker i 2008. Det er godt kjent i media at antall selvmordsforsøk har gått betraktelig opp ettersom at sosiale media har blitt mer og mer brukt.

Formålet med å dele dette studiet i denne artikkelen, derimot, er å vise at det kan være mye som påvirker forventet levealder – deriblant dødsrater. Og selv om levealderen fortsetter å gå opp, så vil gjennomsnittet dras ned om for eksempel dødsraten til unge folk går opp. Derfor er det nok ikke sannsynlig at vi vil se en økning i forventet levealder på 10 år innen 2070, men heller et lavere tall.

Forventet levealder i Norge om 50 år

Ifølge en norsk undersøkelse forventes levealderen å gå opp med 1,4 år i løpet av de neste 20 årene – fra 83,6 år i gjennomsnitt i 2020, til 85 år i 2040.

Hvis vi tar utgangspunkt i at vekstraten i forventet levealder vil holde seg konstant – noe den stort sett har vist seg å gjøre ifølge Folkehelseinstituttets statistikk – så kan vi beregne at forventet levealder i Norge om 50 år er på omtrent 3,5 år. (Her tar vi 1,4, som er økningen på de ca. 20 årene fra 2018 til 2040, og ganger det med 2,5, siden vi skal beregne forventet levealder for en periode på 50 år, som er 2,5 ganger lengre enn 20 år.)

Som vi nevnte i introduksjonen, derimot, så er det vanskelig å si noe helt sikkert. Men nå har du ihvertfall en liten pekepinne på hvordan ting muligens vil utvikle seg. 

Om Me You

Me You drives av engasjerte sjeler som har alt fra jobb i helsesektoren til kun et godt engasjement innenfor helse.

Vi bidrar alle med gode og nyttige artikler og innhold slik at du som leser skal få noe ut av det som skrives.

Kontaktinfo

Bruk kontaktskjemaet for å nå oss, vi svarer vanligvis ila. 2-3 virkedager.